IV/25

hvor lange er de dagene vi ikke kommer utenom/ men som strekker seg som et slør over de nakne kroppene våre/ porer tettet igjen & bildet skurrer/ spraker gjennom nettene/ finner så lite pålitelighet & skriker i orgasme/ men orker knapt å reise seg opp fra sengen & begynne /på nytt/ dager som sandpapir - skrapende mot huden hvor lite blir gjort & mindre tenkt.... dager hvor du befinner deg innendørs; hvor du finner deg selv i et hjørne av rommet/ kroppen øm etter så mange netter med ensomhet – nå er også solen stått opp/ der/ der/ der den ligger/ der den flyter over byen – nok et himmelegeme