III/25

søtsmaken henger igjen i munnen & de bare beinene/ nylig revet løst fra kjøttet ligger side ved side som så mange soldater marsjerende inn i krig/ fraværende fra sommersolens varme & de søte tungers tale/ jeg betraktet scenen fra avstand med tiden senket ned til sitt laveste volum/ nesten stillestående nå/ forskjellene stadig mer og mer hvisket ut/ håret revet til sides/ hodeskallen opp ned/ i vinkelen tvunget inn til et smil/ tungen hennes romsterer munnen min/ suger ut de siste bloddråpene som renner ned hennes munn nå/ sakte partikler når sakte sine mål innerst inne i kroppen/ de små nøytronene når blodet hennes og hun skjelver i orgasmisk glede/ smilet hennes djevelsk hevet mot himmelen og lårene spredt mot gresset/ en ensom tusenbein kravlende over kjønnet hennes/ S knuser det med fingrene og smører det inni seg
jeg pakker sammen skinnet og tar det med meg/ snart kommer solen opp over grønne plener og røde hus. noen bikkjer må dø.