Kodeinblues

.










Stapper fem klumper i kjeften og venter på at kroppen skal synge.
I en stillhet som venter kommer jeg over flere minner som må ha gjemt seg bak noe dritt mens jeg var opptatt med å bedøve hjernen med så mye gjær&bakterier.

Å, men det vakkert. Som en fitte som ikke er rørt av drittsekker, eller en tanke som er helt ny, som en runk som ikke er rutine, som en galning som snakker fornuft over broen som samler byene og de gale, men som allikevel hopper og etterlater meg med hans minner og tusen brev han aldri sendte.
Når jeg føler blodet, det rette, flyte i de rette retninger og alle tanker er store, slutter jeg brått og puste inn all drittluften.


05.03.10








.