jeg overlever nettene, tilsynelatende bevegelsesløs og våken nok til å føle dine kalde omfavn,

frost
her er ingenting, og de lyse dagene svever over himmelbildet, men så mange vakre partikler, konstant flytende utover bevisstheten.
jeg våkner av lyden av noens føtter, og innser jeg ikke er alene